17.mai Norway's national day

A comparison of the Australian 17.Mai and the good old one from back home.

Breakfast: Usually we start the day with a small walk over to our neigbours, where a proper massiv meal has been prepared. It's like christmas morning only better. This year we started our day with a small 2-hour bussride over to surfers paradise where a cafe-breakfast where prepared. It contained one hamburger for Mette and two pancakes for Lennart. The beach wiew and the sun, did give the food an extra flavour. -To be quite honest, the best thing abour this year 17.may breakfast was the company. We where met in Surfers by two norwegian friends, Marte and Lisa, together with two other norwegian students. Was good to speak norwegian with other people again and not just between ourself.

Midday - Lunsj: This years walk down to the city center was replased by surfing and sunbathing on the beach. Unfortunally wasn't the waves any good (really small and caothic) so the norwegian flag surf picture was cancelled. It would be a disgrace against our flag to surf such small waves (rather go for the big one and get wiped out). There was also a pretty strong onshore wind, so the beach was given up for the city after a few hours. Here are some pictures from our parade into the city and the surprising australian parade down town. I really like the way they honour our country..

Found out later that they are meter maids, girls who walk around and put money on the parkingmeter if your parkingmeter is about to run out..

Oh yeah. This year the traditional lunsj hot dogs was changed out with guinness.

Dinner: We were able, thanks to Marte, to get a hold on tickets to a norwegian 17th of may dinner in Brisbane. Really, really weird to be surrounded by a group of 50 norwegians again. The salmon appertiser was the closest the dinner came to traditional, but all in all it was a memorabul evening. Nice to be with old friends again.

Byron Bay, svenske kjottboller og surf

Sorry guys, this one is in norwegian. A perfect learning posibility for you "soon-to-speak-norwegian" students out there..

Blue mountains levde ikke helt opp til forventningene. Eller selve dalene var nydelige og det kjolige hostvaeret upaaklagelig, men naar en ikke faar tak i klatreutstyr saa.. Midt i vaar store "saa naart fjellet uten aa faa klatret det" depresjon, fikk vi en mail fra en couchsurfer (Brent) i Byron Bay. Den gikk saann ca som dette "Hurry up. Weather is nice, waves are big and we surfed with dolphins today". Neste dag var vi paa plass i Byron.. Hvor strendene ser slik ut og det er uendelig mange av dem..

En time etter ankomst i Byron befant vi oss i Brents kjokken, hvor en svensk jente (Ulrika) lagde kjottboller til middag. Uten aa sammenligne, saa foltes det som om aa komme hjem. Plutselig befant vi oss i et vanlig hus, sammen med alle dens beboere og venter paa at potetene skal koke ferdig. Brent var gjestfriheten selv og det ble til slutt flere kvelden sammen med bofelleskapet i Byron. Til helgen fikk vi utnyttet kjokkenet og introdusert australienerne til faarikal. Det falt i smak og en har siden gaatt under kallenavnet "the cabbage kids". Brent forlot oss etter noen dager for aa reise paa ferie til sverige og norge (litt ironisk det der), saa etter det har vi og Urika blitt en Byron Bay treklover..

Vi bor naa paa et ikke-offisielt hostel. Privat eid hus hvor en har stappet inn en 16 senger. Billigste stedet og bo i byron, med masse hyggelige folk. Hvor fem av de naa venter paa puben og sannsynligvis lurer paa hvor lang tid det kan ta aa skrive et innlegg. Naar boforholdene ble billige saa lokket Byron mer og vi har naa bodd her en ukes tid. Blir her frem til 17.mai, som vi skal feire med surfing paa the gold coast sammen med Marte fra min gamle fysioterapiklasse.

Saa langt har hovedfokuset i Byron vaert paa surfing og strandliv. Mette har tatt et intorduksjonskurs og fortsatt med aa prove seg i bolgene, mens Lennart leier brett saa ofte som han kan. Begge er enig i at surfing er en stor utfordring, men at naturopplevelsene tar opp igjen for det meste av strevet. Lennart surfet med delfiner idag, hvor den ene svomte rett under brettet hans (ca 1 meter under overflaten).

Den 20.mai flyr vi videre opp til Cairns. Herfra blir det dykking, seiling, 4-hjulskjoring og kanotur paa veien ned igjen til Brisbane. Blir to ekstremt tettpakkete uker med bare drommeopplevelser og eventyr. Har selv litt problemer med aa forstaa hvor mye bra som egentlig ligger foran oss, men skal prove aa holde dere oppdatert etter hvert som de gaar opp for oss. Bildet er fra en morgensurf Brent tok oss med ut paa, foler det ogsa gir et bilde av den hverdagen vi lever i.. Livet er herlig..

PS: Kameraet har begynt aa fungere igjen (om med noen nykker) etter at Lennart reparerte det med en papirbit.

Walking in Sydney

We arrived in Sydney late Monday night and woke up to a brilliant bright autum day on tuesday, this was even more appriciated after someone told us that it's been raining for the last two weeks. So feeling lucky and in some sort of a physical shape we headed out on foot towards downtown Sydney, something that we would continue to do for the next 4 concecutives days. There's a few nice buildings in Sydney, to your left you find one of them. Can definitly recommend a autum picnic, with pasta-salad, on the tip of sydney harbour with view of all the most famous sydney attractions. We haven't actually done much of the attractions, primeraly because everything famous is a bit expencive, but the walks have been great. Feels like we're the only ones walking though, since the rest of sydney is ether running / boxing or doing public park open gym exercises.

To compensate for the great feeling of lazyness (that we started to feel) we have been hitting some of the climbing spots in down town. Made a few boulder problems on an overhangig rock down by the beach and tried the indoor climing hall at the university. Great fun, but are looking forward to some real climbing in the blue mountains. We're planning to leave for the mountains on monday, it just depends on getting to borrow some more climbing gear.. Today we're heading out to the beaches, hoping to find some beachvolleyball playing new friends.

Australia is an expencive country. Especially for two backpackers who's been living the last two months in nicely prices countrys like India, Nepal and Thailand. We've found the cheapest backpacker place in sydney (we think), and it's been great. Alot of social people with an attitude for party, so it's been two long good nights out sofar. By the evening this number will probably hit three, as it is saturday night (the picture is from a barbeque last night. The brown bag is hiding a nice bottle of read wine that was shared between three, together with some nice tender steaks. Guy in the back are Daniel from the reception of our guesthouse. Cool guy!!).

So in the end we're still doing great. Are trying to find some more couchsurfing friends that we can visit on our way up north, and other cheap soultions to extend our stay. Now we're heading for the beach (in brilliant sun, but only around 20 degrees) and tonight we might go to an austrailian fotball match.

Hope all you guys are having a good time, wherever you might be.

PS: Moved the pictures from Nepal into the first slideshow. Slideshow number two is from thailand and the one on the top is from Australia.

A few weeks in a paradise (from a climbers point of view)

After meeting alot of non-norwegian speaking guys and girls, we have decided to make at least some of our reports in english. This doesn't mean that you guys shouldn't learn to speak norwegian, a language that will make it a bit easier to understand 0.0009 percent of the worlds population.

Okey, here goes: For the last two weeks we've been hanging out in Railey, on a small beach called Ton Sai. The whole Railey area is known for it's spectaculare limestone cliffs which attract climbers from all over the world. Out of the six people we spent the most time with in Railey, three of them had been here before. Think that says a fair bit about what an awsome place this is.

On our way from Koh Tao to Railey, a trip that included an overnight boat ride with a private zone of 25 cm, we we're lucky enough to get company from these two candian girls. Jenny in the front and Laura i the back. We did actually arrive in Ton Sai on a similar boat as in the picture, a fact that's not really that surprising, when you consider the thai boat fleet.

I'm really finding a hard time to describe our experiences in Railey, but I think that it in short can bee described as a good thai holiday. We spent alot of time haning of limestone cliffs, with all their small fingerholes and awsome tufas, and the rest of the time we spent in the shade or on the beach. Did alot of climbing together with George and Eva from Austria and Tys and Emma from Canada. Awsome people and great climbers. Helped alot on the will to make harder routes, when you got the challenge from these guys. Helped increasing the small cuts and sour fingers tendency as well..

About half way through our stay, we're not really good at dates and weeksdays by now, we decided to take an overnight trip out to the Phi Phi islands. As we arrived on Phi Phi our new tourguides Jenny and Laura, showed up with a room, a long tail boat and an itinary for the day. Did some amazing snorkling on the reefs around the islands, took a look at The Beach (cost money to arrive on the beach though, so our budget skipped this), did some sunset swimming with sharks, did some cliff jumping and did in general everything Phi Phi had to offer in the span of a couple of hours. Big thanks to our guides.. PS: In an unlucky turn of technical events did our camera decide to malefunction after our first snorkling trip for the day ( it is still malfunctioning, but we're crossing our fingers for Aussie technicians).

The last few days, after returning to Ton Sai, disappeared in a rush. We managed to get some more climbing done, including a multi-pitch (thanks for the walk through George), enjoy some more beach life, walk through a long dark cave and in general having a blast. There weren't to many people in Ton Sai for the moment, low-season, so we could actually afford to live in style. Lived in an apartment with two shower heads in the bathroom and gems around the sink (the gems where a major selling point for some).

In the end we'll go with the old "a picture says more than a thousand words" (and their international) and put some more pictures up on our Picasa. The third slideshow on your left is from Thailand. Enjoy, we know we did..

Railey

Ja no har vi altsaa forlatt dykkeparadiset og begynnt aa konsentrere oss om klatring istedenfor. Vi er paa Railey, like utenfor Krabi. Her ligger virkeli alt til rette for en bra klatreferie. Det er masse herlige folk, god atmosphere, bratte vegger og hvite strender. Fjellformasjonene her er utrolige.

Vi har saa langt hatt tre klatredager. Det har ikkje vaert de mest effektive klatredagene pga noksaa utrente kropper og veldi skarpt fjell, men naar du kan tilbringe pausene (og de varmeste timene midt paa dagen) i vannet eller paa stranden er ikkje livet saa gale likevel. og formen er stadi stigende saa det er no positivt.

Har hatt noen hviledager naa paa ko phi-phi. Vi reiste ut for aa besoke noen kanadiske venner saa har tilbrakt det siste dognet her. I gaar leide vi longtailbaat for hele dagen og fikk sett mye av oyene rundt og snorklet paa mange fantastiske steder. utroli klart vann og veldi fargerike fisker. Avsluttet turen med hai-snorkling i solnedgang. Fikk sett 4-5stykker saa det var en spennende opplevelse. I kveld reiser alle fire tilbake til Riley saa i morgen fortsetter klatringen.

beklager at det har vaert litt daarli med bilder i det siste, men de kommer seinere.

bursdag!

forst vil eg bare takke for mange kjempe koselige bursdagsmeldinger! kjekt at dokker husket paa meg:)

Dagen var fantastisk.. annerledes, men absolutt en av de bedre og mest innholdsrike bursdagene saa langt. kanskje ikkje saa rart naar den blir feiret paa dykkeroy nr1 i Thailand og vi virkeli har blitt bitt av dykkemanien!

eg vaaknet opp til ferdidekket frokost der Lennart til og med hadde ordnet saa eg fikk den obligatoriske bursdagsbrownien. nam.. perfekt start paa dagen!

Etterpaa leide vi oss en kajakk og reiste ut paa tur. knall blaa himmel, stekende sol og passe avkjolende vann gjorde dette til en meget bra formiddag. Er utroli langgrunt her saa var godt aa komme seg litt utpaa vannet der man faktisk kunne svomme uten aa skrape borti koraller for hvert svommetak. smaa gleder:)

Hoydepunktet kom definitivt paa ettermiddagen.. vi hadde vaare to siste dykk for aa bli "advanced divers". Det forste var et navigeringsdykk der vi laerte litt om aa finne veien under vann ved hjelp av kompass og naturli navigering. veldi interessant og selvfolgeli en bonus at ingen svomte seg vill..

Som det siste dykket var vi saa heldi at vi hadde faatt leid undervannscootere. Det var helt sinnsykt raatt!! og Sebastian (vaar franske instruktor) var like spent som oss.. Han hadde heller aldri provd det foor saa det var tre meget gira dykkere som hoppet i vannet:) Aa dykke med scooter var som aa fly.. du seiler vektlost bortover langs havbunnen, bruker ingen unodvendige krefter (altsaa noksaa lite luft) og ser et mye storre omraade av dykkestedet.. helt grei ting aa gjore paa 22aars dagen sin:P

Etter denne opplevelsen ble det en rask drink ved bassengbaren foor vi reiste innover til hovedstranden foor aa spise og fortsette feiringen der. Ble en perfekt avslutning paa en legendarisk dag!

ps: kommer flere bilder fra dagene paa Koh Tao seinere. Baaten vaar videre til Krabi gaar straks saa ble ikkje tid no.. Er naa paa vei for aa begynne en to ukers klatreferie paa vestkysten av thailand. saa livet er som dokker sikkert skjonner helt okey!

Haaper det staar bra til med alle sammen!

Bilder til forrige innlegg

Maa legge ved en liten sidekommentar, siden disse bildene ikke er like kule som de som forsvant.
Strikket som er festet til Lennart er dobbelt saa langt som det virker. De slapp ut resten ett lite sekund etter bildet ble tatt. Bare saann for aa understreke hvor raat det var.

PS: Ble ferdig med dykkerkurset idag og fortsetter forhaapentligvis paa advanced kurset imorgen. Skriver forhaapentligvis fordi Mette hadde en liten uenighet med hotellets steintrapp idag, hvor to taer gikk blodende og tapende ut av duellen.

Siste bildet er et lite eksempel av Lennarts manglende evne til aa unngaa fossefall i canoying. Vi ble alle vaat og det var en kul opplevelse..

Nye 3 uker frem i tid

Et forsok paa aa faa en oppdatert blogg.. Vi befinner oss naa paa en liten oy som heter Ko Tao, ligger paa oststiden av thailands bukten, for de som kan og gidd aa bruke kart, og er et dykkerparadis. Oyen er vel egentlig bare et generelt paradis, men det er sinnsykt bra dykking her itillegg. Skal prove aa ikke gaa for dypt inn paa forholdene her, men palmeskoger, hvite strender, korallrev, 30+ grader i vannet og et yrende dyreliv skal vel kunne gi deg en viss ide..

Saa hva gjor et soskenpar naar de pluteselig realisere at de befinner seg paa et av jordens mest romantiske steder (hotellet vaart spiller i tilegg absolut lovesongs 1-31 24 imer i dognet), jo de soker mot vannet (ingen som spiller celin dion der). Det blir mye dykking..

Har idag gjort ferdig vaar nest siste dag av dykkerkurset, saa etter imorgen staar vi paa vaare egne smaa dykkerbein. Dette er altsaa de smaa basis beina, saa mange muligheter igjen videre etter dette. Stor sannsynlighet for at det blir endel videre kursing og opplevelser her..

Bildet er av hele dykkergruppen vaar pluss vaar franske kursleder Sebastian og minus Lennart.

Saa forresten en stor sjoskilpadde pa 12 meters dyp idag (skryte skryte). Morgendagen begynner nesten selvfolgelig med dykking. Gleder oss allerede til aa komme enda litt dypere og aa se enda litt mer av havet.

Til slutt et lite tilbakeblikk over de to foregaaende ukene. Vi var i Kathmandu. Vi reiste fra Kathmandu, tok to dager med canoying (rappelering i fossefall) og hoppet Asias storste strikkhopp. ''Sorry, mamma''. Strikkhoppet var i en 166 meter hoy dal og strikket begynte aa strekke seg ut etter et 4-5 sekunders fritt fall. Det var sykt, det var raatt og vi har klart aa miste saa aa si alle bildene (faen, faen, faen). Skal legge ut de vi har, evnt faar tilsendt, litt senere..

Kjipt med Brann idag, men Knut har heldigvis fremdeles en god tannhygiene. :) Heia knut!!

PS: Digger alle blogg-kommentarer :)

Holi og Pokhara

Det ble en meget spennende og kjempe morsom tur tilbake til sivilisasjonen. Det var en stor fering over hele nepal denne dagen, Holi. Det feires at vinteren er over og at regntiden snart begynner. Hele poenget med dagen er kort fortalt aa dekke hverandre i mest muli farge. Utroli kul feiring og saa og si alle, fra store til smaa, er med paa leken.

Vi begynte nedstigningen fra Tatopani uten helt aa vite hva vi hadde i vente. I de forste landsbyene vi gkk gjennom var ungene allerede i full gang med fargekrigen, men vi ble forelopig holdt utenfor. De er visst litt redd for at vi turister skal bli sinte. Men det var selvfolgeli bare snakk om tid for vi ble dratt inn i det. Vi gikk fra hverandre for en liten periode i en litt storre by der vi skulle ta buss fra og naar vi motes igjen var begge saa og si dekket med farge fra topp til taa! Vi hadde mott paa hver vaar gruppe gutter som gjerne ville ha oss med paa feiringen. Naar forst en har tatt sjansen og de ser vi ikke blir sur er det fritt fram. De kommer bort, onsker deg "happy holi" for de smorer farge utover haar og ansikt. Plutseli dukket det ogsaa opp tre andre turister som tydelivis hadde faatt samme gjennomgang som oss. Vi satt oss sammen paa taket av bussen og spredt stor glede i landsbyene vi gjorte igjennom. De smaa provde aa kaste vannballonger paa oss, de litt storre hoppet paa bussen og gav oss den vennskapelige fargesplasjen i ansiktet, mens de voksne stod og lo. Utroli morsomt aa oppleve:)

Tilbake i Pokhara fikk vi vaar etterlengtede varme dusj og fargen gikk overraskende fort av.

De tre dagene i Pokhara gikk fort. Deilig med noen helt rolige dager i god og varm temperatur. Vi har hengt mye med vaare nye venner fra busstaket paa holi, Ben (UK), Kim (USA) og Colin (UK). De har en nydeli innsjoo her som vi tilbrakte mye tid paa. Forste dagen var Lennart ute og seilte med Ben og Kim i en pitte liten seilbaat og dagen etter var jeg, Colin og Lennart ute i en trobaat. Vi hadde med oss fiskesaker, lunsj, forfriskninger og badetoy. Det ble en fantastisk tur. Det var med litt tungt hjerte vi reiste fra Pokhara mot neste destinasjon, Kathmandu.

Annapurna Circuit

Etter en dag med pakking i Pokhara var vi veldi klar for aa komme igang me turen. Det ble en tidli start. Bussen vi tok det forste stykket gikk 06.00. Saa med ferske skilllingsboller i hendene satt vi oss inn i en lokal buss med mange andre turister som vi etterhvert skulle bli godt kjent med. Det ble nok en humpette og meget ubehageli busstur saa det var me saare rumpe og lettet sinn at vi etter 5timer endeli fikk forlate bussen og begynne paa trekken til fots.

Dagens streknig var i flatt og lett terreng. Vi gikk innover en frodi dal vedsiden av en stor, klar elv kalt mustang river. En elv som skulle folge oss nesten helt opp til Thorung La. Dagsetappen var kort og overnattingsstedet idyllsk der det laa oppaa en liten hoyde me utsikt over elven og alt det gronne rund. Hadde vaar forste runde med det nepalske kortspillet "less then five" ( som skulle bli en gjenganger gjennom hele turen) og vart forste mote med to nederlandske jenter som vi fulgte tett oppover.

Andre dagen gikk vi i et ganske annet terreng. Her var det mye rismarker, i ett kupert landskap, som forte til noen bratte stigninger for utrente laar. Gikk forbi mange smaa landsbyer og ble ofte tatt igjen av barn som smaasprang oppover paa vei til skolen som laa paa toppen. I dag fikk vi virkeli oppleve mangelen paa sikkerhet under nepalske veibyggingen, eller som en tysk veiingenior sa det "anywhere in Europe they would have shut down the prsjekt". De sprengte seg bortover i fjellsiden, 400m over elven, uten noe som helst sikkerthet. Vi maatte faktisk sitte aa vente i et kvarters tid mens de losnet noen store stein paa stien foran oss der de nettopp hadde sprengt (bilde i slideshow). Overnattet paa et kardmommeby lignende hotel der vi traff to israelske gutter som vi ogsaa traff igjen hele veien oppover.

Et lite innlegg om ting som du konstant mooter langt stier og veier i Nepal.

1. Lange, lange rekker av muldyr med tunge boorer. De var tydeligvis den mest effektive transportmaaten paa de smaa fjellstiene.

2. Det nest mest effektive transportmiddelet: Menneske. Utifra de mengdene de bar saa er nok den forrige setningen litt urettferdig..

3. Lange hengebroer av ymse kvalitet. Nepalesere liker tydeligvis litt spenning i hverdagen.

Den tredje dagen begynt de store hoydene aa naerme seg. Fjellene som reiste seg paa alle sider gav bare plass til en bratt dal for baade elv og sti. Langs de bratte fjellsidene dukket det opp mage sideelver, med smeltevann fra de snodekte fjellene hoyere oppe, noe som forte til at vi tidvis gikk i smaa flekker av gronn frodig jungel. Natten ble tilbrakt i en hoyde av 1900 moh, noe som satte de neste dagers 3600 hoydemeters reise mot fjellene i det fjerne noe i perspektiv. Lennart hadde ellers en litt daarlig dag, folte seg slapp og sov ved enhver annledning, saa fjellene foltes fremdeles ut som de var langt vekke.

Dag 4 og formen er stigende. Prem (guiden vaar) har begynt aa laere oss aa gaa sakte, en viktig egenskap naar en kommer opp til de store hoydene, saa naa roper han "bistarre, bistarre" (sakte, sakte) saa ofte som han faar sjangsen. Det var en god dag til aa ove pa da det var mye oppstigning. Fikk sett vaart forste fjell som er over 8000 meter i horisonten (Gangapurna, verdens 10 hoyeste fjell).

Sov for forste gang hoyere enn Galdhopiggen (2469 moh) i en by som het Chame 2710 moh).

Ilopet av dag 5 kom vi hjem til Norge. Det foltes ihvertfall saan der vi gikk og ruslet omgitt av norsk granskog, hvis en ser vekk fra de enorme fjelltoppene som dukket opp overalt. Spiste lunj paa et nydelig lite sted hvor Mette igjen fikk vist sitt barnetekke. Naar vi satt rundt varmeovenen paa kvelden slo det oss for forstegang at vi faktisk befinner oss midt i Himalaya. Sovnet til vaar naa vante tid (20.00) i et land langt langt vekke fra hjemme.

Dag 6. Vi fikk endelig en forklaring paa hvorfor nyrene vaares har begynt aa jobbe overtid. I Manang, byen hvor vi skal tilbringe en aklimatiseringsdag, var det gratis hoydesykekurs. Utenom endel skrekk historier om hva hoyden kan gjore med en menneskekropp, fikk en vite nyttige ting som at den lavere andelen oksygen i luften ogsaa medforer at kroppen naa ikke klarer aa kvitte seg med karbonomoksid like effektivt som til vanlig. Dette skilles derfor ut igjennom nyrene, slik at blodet ikke blir surt og oksygenet kan bli fraktet effektivt rundt i blodet.
Resultatet er hyppige toalettbesok og mye vanndrikking. En annen interessang fakta er at paa torung la (5416 moh) inneholder lufter ca halvparten av oksygenmengden ved havnivaa. Bildet er tatt fra hotelltaket vaart i Manang.

Dag 7. Aklimatiseringsdag: Vaaknet opp til 10 cm nysnoo i en hoyde av 3500 moh. Dagen var en lang herlig paaskeopplevelse, med en kort aklimatiseringstur (uten sekk), snomann laging, kortspill og det hele ble gjort med en varmende sol i ryggen. Det var to takknemmelige kropper som fikk seg en god hviledag foor de siste 2000 meterne mot toppen av turen.

Dag 8. Hoydesyk? Som en oppvarming til turens forste etappe til over 4000 moh, glemte vi aa skaffe vann foer siste natt i Manang. Ble lite sovn, lett dehydrering og to ufruktbare nattesturer paa vannjakt. Neste dag drakk vi 7 liter vann hver, gikk svaer sakte, men hadde begge likevel en merkbar hodepine. Fremme i Yak Kharka (4050 moh) ble vi hilst av et redningshelikopter paa vei mot neste camp for aa hente en dame som hadde blitt syk, en halvt bevisst dame som kom ridende ned igjen paa esel og hennes ledsager som ikke var mye bedre. Hodepinen gav seg utover kvelden, men vi var ikke saerlig opptimistiske paa aa klare turen naar natten endelig senket seg. Ellers konge natur rundt oss. Vi er kommet opp paa hoyde med de storste fjellene (foles ut som det) og tempraturen ligger enda litt naermere minus.

Dag 9: Vaaknet til nyheten om at vaare israelske venner hadde snudd grunnet hoydesyke. Trist nyheter, men de var lettere aa fordoye naa som vi begge folte oss i kjempeslag.. Saa med straalende sol, 50+ solkrem over hele fjeset og etterhvert en god varm paasketempratur, gikk vi de siste kilometerne og 400 hoydemeterne opp til Thorang Pedi (4450 moh) hvor siste natt for overfarten skulle tilbringes. Siden formen fremdeles var paa topp, ved ankomst, tok vi oss tid til en ekstra god aklimatiserings tur opp til high camp (4850 moh) for saa aa gaa videre til et utsiktspunkt for aa kjenne paa 5000 meters luften. Gaa hoyt, sov lavt er en god regel oppi hoyden, saa vi gikk ned igjen til Thorung Pedi for aa faa noen timer sovn for alvoret starter.

Spent stemning i leiren kvelden for Torung La!! Hadde avtalt med guiden vaar aa starte kl 04.00 slik at vi fikk noen timer under stjernehimmelen (den er rimelig klar oppi der).. Det var ellers anbefalt aa starte tidlig fordi vinden over passet har en tendens til aa ta seg kraftig opp utover dagen.

Dag 10: Torung Laa: Vaaknet med en blanding av rastloshet og trotthet klokken 03.30.

04.00 var vi ferdig med vaar lette nudle frokost og klar for avreise. Ifort saa aa si alle klaerne i sekken og med lommelykter i haanden begynte vi den 500 meter bratte oppstigningen til High Camp. Var fantastisk aa gaa under stjernehimmel. Naar solen saa etterhvert begynte aa lyse opp fjellene rundt oss var den naturlige idyllen komplett. Den kroppslige idyllen var det litt verre med, -10 grader og svaert lite tilgjengelig oksygen gjorde det tung aa gaa. Heldigvis hadde vi laert oss aa gaa sakte, saa vi kom oss greit fremover. Det foles litt som aa vare konstant bakfull naar en beveger seg saa hoyt. Pulsen er konstant hoy, kroppen foles tom for energi og en lurer litt paa hvordan kroppen kunne bli i saa daarlig form av aa vaere 10 dager i fjellet..

Kl 08.30 var vi paa Torung La og alle kroppslig slit var med et glemt. Folelsen av aa se skiltet, som er det obligtoriske bilde, bare en 20 meter foran oss var berusende. Energien kom tilbake til kroppen og den gode folelsen av aa ha naad maalet var overveldende. I tillegg kom den store bonusen av visshet om at vi ikke trenger aa snu, men kan fortsette turen ned paa den andre siden. Glade glade mennesker..

Turen ned igjen paa den andre siden bestod av en 1600 hoydemeter bratt nedstigning i steinete terreng. Brukte 3 timer paa denne. Sa naar vi endelig kom ned til Mukinath var baade kropp og sjel godt utslitt. En god yak-okse stek paa kvelden (forste kjottet paa nesten 2 uker) gjorde heldigvis underverker. Andre siden av Torung La ligger helt opp mot tibet plataaet og baerer preg av dette med aa vare tort, steinete og generelt veldig mye lik en orken.

Nedreisen paa andre siden gikk raskt. Etter en lang dags trasking langs steinet landevei, fant vi ut at denne typen natur ikke var dt helt rette for oss (rimelig bortsjemt paa natur etter den andre siden), saa vi valgt aa spare en dagsettappen ved aa ta jeep noe av stykket. Inne i jeepen var det tett og trangt, men paa taket var det uendelig med plass og utsikt.

Konge reisemaate..

Ned mot 2000 moh kom endelig den gronne naturen, bekkene og frodigheten tilbake til landskapet. Tok en hviledag ved noen varmekilder i verdens dypeste dal. Dalen ligger mellom verdens 8 og 9 hoyeste fjell. Hvor vi fikk provd oss pa den lokale utgaven av currong, plukket modne mandariner fra traerne og hvilt saare fotter. Imorgen er det Holi.

Chitwan nasjonalpark

Faar prove oss paa en formel innledning denne gangen: Chitwan nasjonalpark ligger i den subtropiske sonene i i sentral Nepal, paa grensen ned mot India. Selve parken er mange kvadratkilometer stor, den blir faktisk storre for hvert aar som gaar fordi grensen til parken folger leiet til elvene rundt, og bestaar hovedsakelig av tropisk jungel. Parken er et av UNESCO sine verdensarv steder. Noe som i all hovedsak skyldes at den er hjemstedet til Bengalske tigre, nesehorn, en slags brunbjorn og ymse andre kule dyrearter..

Vaar reise i Chitwan startet sammen med vaar naa godt sammensveisete Intrepid gruppe, som det etterhvert skulle ende opp med at vi sa en tidlig avskjed med..
Chitwan var ellers et av de stedene som hadde mest paa programmet ilopet av to korte dager, men Lennart fikk likevel tid til en volleyballkamp med de lokale hvor han ble satt rett i angrep paa grunn av sin "utrolige" hoyde. Det ble mange dueller mellom "hoy" nordmann og en enda hoyere engelskmann pa nettkant.

Vaar forste hele dag i Chitwan startet foor soloppgang med en sykkeltur mot et elefant-oppdrets-senter hvor vi var blitt lover aa faa se en 7 ukers gammel elefantunge..

Giret syklet vi avgaarde paa Indiske landeveier og tok imot alle de normale og litt mer unormale hindringene som dukket opp underveis.. Lennart klarte aa manovrere seg helskinnet igjennom kuene, men matte senere gi tapt for en humpete indisk vei mens han provde aa taa bilder mot solen som begynte a vise seg i horisonten.

Oppdrettssentere saa ellers til aa fungere godt, det var mange elefanter der.. Den lille var allerede stor for alderen, men veldig soot for det.. Etter litt elefantinfo og mye bildetaking gikk turen tilbake paa sykkel, for den fortsatte inn i den tette jungelen.

Jungelen: Det er en ganske intens opplevelse naar en stopper opp, tenker og realiserer at den krattskogen hvor en rusler med 3 meter sikt, innholder bengalske tigre, giftige slange og nesehorn. Dette er tankene som kommer likefoor en innser at en faktisk leter aktivt etter de samme dyrene.. Det var derfor med blandete folelser at vi fant vaar forste tiger markering som fremdeles inneholdt en sterk duft av tiger-urin.

6-7 timer med jungeltrek senere hadde vi sett et stort uttall paafulger, men ingen av de storre og mer imponerende dyrene. Heldigvis viste guiden haap.. Fra toppen av et jakttaarn saa han et nesehorn i det fjerne og tok oss alle med paa bilde jakt. Sammen med en annen gruppe kom vi til slutt rundt en 60 meter fra nesehornet. 60 meter fra et nesehorn og med en instruksjon ferskt i minne: "en skal ikke gaa narmere enn 100 meter av et nesehorn, de kan vaare svaert agresive og tar flere menneskeliv hvert aar", ble det et glad-oyeblikk av panikk i gruppen naar nesehornet snudde og tok 3-4 raske skritt i vaar retning. Heldigvis klarte guiden til slutt aa roe ned baade nesehorn og turister.. Kjekt med adrenalin i jungelen.

Etter en natts sovn i et gjestehus paa grensen til jungelen, med alle de nattlyder vaar fantasi tilsier at en jungel skal inneholde, fant vaare kjaere guider et nytt nesehorn. Eller rettere sagt, denne gangen var det to og siden to tydeligvis er tryggere enn en ble vi vinket inn bak en rot som laa 20 meter fra hvor nesehornet stod (bildet er ikke blitt zoomet inn paa).

Jungeltrekken ble avsluttet paa et krokodille-oppdretsannlegg (mye oppdrett i denne parken her), hvor de virkelig hadde lyktes med parringen. Sykt store mengder av krokodiller som laa aa doste i solen aa ventet paa aa bli sluppet ut i naturen.
Krokodille bestanden i Chitwan har visst vaert litt darlig siden USA fant ut at de skulle dynke omradet i insektsmiddel, for aa bli kvitt malariaen, en gang pa 1970-tallet.

Etter krokodillene fikk vi sett turens eneste bengalske tiger. Denne vaar blitt satt i fangenskap etter aa haa smakt menneskekjott som liten. En tiger som har fatt smaken paa menneskekjott vil vistnok alltid foretrekke aa jakte paa mennesker. Fint aa se en tiger, men det endte opp med at vi folte mer sympati for den enn aerefrykt.. (bilde paa lysbildeshowet).

Etter en jungeltrek til fots, saa passet det bra med en ny jungeltrek paa toppen av en elefant..
Selve turen var kul, men opplevelsen ble tatt til nye hoyder naar sjaforen vaar plutselig hoppet av elefant og vinket Lennart frem for aa styre.. En av guttene som stod langs stien utbrot litt senere "mr. laugh and drive" naar Lennart kom ridende. Siden fikk Mette ogsaa sin tur bak elefantorene. Det var en helt raa opplevelse aa kjenne hvordan hoftebeinene til elefanten arbeidet under setet hvor en satt aa red. (Bildene av oss sjaforer ligger i stor storrelse inne paa lysbildeshowet)

Avskjeden med gruppen: Paa vei mot Chitwan la vi tilfeldigvis merke til den lokale flyplassen langs veien. Etter en liten sporrerunde viste det seg at det var svaert mye rimeligere aa fly til Pohkara herfra enn fra Kathmandu. Naar vi i tilegg fikk 2 dager ekstra i Pokhara, noe som gav oss bedre tid til trek, var det en lett avgjorelse aa ta. Trist og rart aa si hade, men et elefant bad senere var vi igjen ved godt mot. Vi har ellers mange gode minner sammen med gruppen aa huske dem fra.

Lokalfly i Nepal er egentlig verdig et innlegg for seg selv, men en kort redegjorelse faar holde for naa. Paa flyplassen skrev manageren ut billettene vaares for haand, for saa aa komme tilbake en time senere aa sporre om vi hadde billetter (vi var 2 av 3 passasjer). Saa skrev han ut boardingkortene for haand, sjekket bagasjen vaar paa en skranke for haand og til slutt baerte bagasjen vaar ut til flyet. Det var endel andre paa jobb, men de satt for det meste aa saa paa en daarlig saapeserie. Flyet var tilsvarende lokalt, men holdt seg i luften frem til Pokhara.

Lettet og giret paa trek landet vi i Pokhara hvor vaar nye guide Prem ventet paa oss.. Fjellene neste.. Innlegget kommer imorgen..

Skitt, det ble ikke saa kort likevel det her..
Ja,ja haaper alle har mye tid aa slaa ihjel i dagene som kommer :)