Holi og Pokhara

Det ble en meget spennende og kjempe morsom tur tilbake til sivilisasjonen. Det var en stor fering over hele nepal denne dagen, Holi. Det feires at vinteren er over og at regntiden snart begynner. Hele poenget med dagen er kort fortalt aa dekke hverandre i mest muli farge. Utroli kul feiring og saa og si alle, fra store til smaa, er med paa leken.

Vi begynte nedstigningen fra Tatopani uten helt aa vite hva vi hadde i vente. I de forste landsbyene vi gkk gjennom var ungene allerede i full gang med fargekrigen, men vi ble forelopig holdt utenfor. De er visst litt redd for at vi turister skal bli sinte. Men det var selvfolgeli bare snakk om tid for vi ble dratt inn i det. Vi gikk fra hverandre for en liten periode i en litt storre by der vi skulle ta buss fra og naar vi motes igjen var begge saa og si dekket med farge fra topp til taa! Vi hadde mott paa hver vaar gruppe gutter som gjerne ville ha oss med paa feiringen. Naar forst en har tatt sjansen og de ser vi ikke blir sur er det fritt fram. De kommer bort, onsker deg "happy holi" for de smorer farge utover haar og ansikt. Plutseli dukket det ogsaa opp tre andre turister som tydelivis hadde faatt samme gjennomgang som oss. Vi satt oss sammen paa taket av bussen og spredt stor glede i landsbyene vi gjorte igjennom. De smaa provde aa kaste vannballonger paa oss, de litt storre hoppet paa bussen og gav oss den vennskapelige fargesplasjen i ansiktet, mens de voksne stod og lo. Utroli morsomt aa oppleve:)

Tilbake i Pokhara fikk vi vaar etterlengtede varme dusj og fargen gikk overraskende fort av.

De tre dagene i Pokhara gikk fort. Deilig med noen helt rolige dager i god og varm temperatur. Vi har hengt mye med vaare nye venner fra busstaket paa holi, Ben (UK), Kim (USA) og Colin (UK). De har en nydeli innsjoo her som vi tilbrakte mye tid paa. Forste dagen var Lennart ute og seilte med Ben og Kim i en pitte liten seilbaat og dagen etter var jeg, Colin og Lennart ute i en trobaat. Vi hadde med oss fiskesaker, lunsj, forfriskninger og badetoy. Det ble en fantastisk tur. Det var med litt tungt hjerte vi reiste fra Pokhara mot neste destinasjon, Kathmandu.

Annapurna Circuit

Etter en dag med pakking i Pokhara var vi veldi klar for aa komme igang me turen. Det ble en tidli start. Bussen vi tok det forste stykket gikk 06.00. Saa med ferske skilllingsboller i hendene satt vi oss inn i en lokal buss med mange andre turister som vi etterhvert skulle bli godt kjent med. Det ble nok en humpette og meget ubehageli busstur saa det var me saare rumpe og lettet sinn at vi etter 5timer endeli fikk forlate bussen og begynne paa trekken til fots.

Dagens streknig var i flatt og lett terreng. Vi gikk innover en frodi dal vedsiden av en stor, klar elv kalt mustang river. En elv som skulle folge oss nesten helt opp til Thorung La. Dagsetappen var kort og overnattingsstedet idyllsk der det laa oppaa en liten hoyde me utsikt over elven og alt det gronne rund. Hadde vaar forste runde med det nepalske kortspillet "less then five" ( som skulle bli en gjenganger gjennom hele turen) og vart forste mote med to nederlandske jenter som vi fulgte tett oppover.

Andre dagen gikk vi i et ganske annet terreng. Her var det mye rismarker, i ett kupert landskap, som forte til noen bratte stigninger for utrente laar. Gikk forbi mange smaa landsbyer og ble ofte tatt igjen av barn som smaasprang oppover paa vei til skolen som laa paa toppen. I dag fikk vi virkeli oppleve mangelen paa sikkerhet under nepalske veibyggingen, eller som en tysk veiingenior sa det "anywhere in Europe they would have shut down the prsjekt". De sprengte seg bortover i fjellsiden, 400m over elven, uten noe som helst sikkerthet. Vi maatte faktisk sitte aa vente i et kvarters tid mens de losnet noen store stein paa stien foran oss der de nettopp hadde sprengt (bilde i slideshow). Overnattet paa et kardmommeby lignende hotel der vi traff to israelske gutter som vi ogsaa traff igjen hele veien oppover.

Et lite innlegg om ting som du konstant mooter langt stier og veier i Nepal.

1. Lange, lange rekker av muldyr med tunge boorer. De var tydeligvis den mest effektive transportmaaten paa de smaa fjellstiene.

2. Det nest mest effektive transportmiddelet: Menneske. Utifra de mengdene de bar saa er nok den forrige setningen litt urettferdig..

3. Lange hengebroer av ymse kvalitet. Nepalesere liker tydeligvis litt spenning i hverdagen.

Den tredje dagen begynt de store hoydene aa naerme seg. Fjellene som reiste seg paa alle sider gav bare plass til en bratt dal for baade elv og sti. Langs de bratte fjellsidene dukket det opp mage sideelver, med smeltevann fra de snodekte fjellene hoyere oppe, noe som forte til at vi tidvis gikk i smaa flekker av gronn frodig jungel. Natten ble tilbrakt i en hoyde av 1900 moh, noe som satte de neste dagers 3600 hoydemeters reise mot fjellene i det fjerne noe i perspektiv. Lennart hadde ellers en litt daarlig dag, folte seg slapp og sov ved enhver annledning, saa fjellene foltes fremdeles ut som de var langt vekke.

Dag 4 og formen er stigende. Prem (guiden vaar) har begynt aa laere oss aa gaa sakte, en viktig egenskap naar en kommer opp til de store hoydene, saa naa roper han "bistarre, bistarre" (sakte, sakte) saa ofte som han faar sjangsen. Det var en god dag til aa ove pa da det var mye oppstigning. Fikk sett vaart forste fjell som er over 8000 meter i horisonten (Gangapurna, verdens 10 hoyeste fjell).

Sov for forste gang hoyere enn Galdhopiggen (2469 moh) i en by som het Chame 2710 moh).

Ilopet av dag 5 kom vi hjem til Norge. Det foltes ihvertfall saan der vi gikk og ruslet omgitt av norsk granskog, hvis en ser vekk fra de enorme fjelltoppene som dukket opp overalt. Spiste lunj paa et nydelig lite sted hvor Mette igjen fikk vist sitt barnetekke. Naar vi satt rundt varmeovenen paa kvelden slo det oss for forstegang at vi faktisk befinner oss midt i Himalaya. Sovnet til vaar naa vante tid (20.00) i et land langt langt vekke fra hjemme.

Dag 6. Vi fikk endelig en forklaring paa hvorfor nyrene vaares har begynt aa jobbe overtid. I Manang, byen hvor vi skal tilbringe en aklimatiseringsdag, var det gratis hoydesykekurs. Utenom endel skrekk historier om hva hoyden kan gjore med en menneskekropp, fikk en vite nyttige ting som at den lavere andelen oksygen i luften ogsaa medforer at kroppen naa ikke klarer aa kvitte seg med karbonomoksid like effektivt som til vanlig. Dette skilles derfor ut igjennom nyrene, slik at blodet ikke blir surt og oksygenet kan bli fraktet effektivt rundt i blodet.
Resultatet er hyppige toalettbesok og mye vanndrikking. En annen interessang fakta er at paa torung la (5416 moh) inneholder lufter ca halvparten av oksygenmengden ved havnivaa. Bildet er tatt fra hotelltaket vaart i Manang.

Dag 7. Aklimatiseringsdag: Vaaknet opp til 10 cm nysnoo i en hoyde av 3500 moh. Dagen var en lang herlig paaskeopplevelse, med en kort aklimatiseringstur (uten sekk), snomann laging, kortspill og det hele ble gjort med en varmende sol i ryggen. Det var to takknemmelige kropper som fikk seg en god hviledag foor de siste 2000 meterne mot toppen av turen.

Dag 8. Hoydesyk? Som en oppvarming til turens forste etappe til over 4000 moh, glemte vi aa skaffe vann foer siste natt i Manang. Ble lite sovn, lett dehydrering og to ufruktbare nattesturer paa vannjakt. Neste dag drakk vi 7 liter vann hver, gikk svaer sakte, men hadde begge likevel en merkbar hodepine. Fremme i Yak Kharka (4050 moh) ble vi hilst av et redningshelikopter paa vei mot neste camp for aa hente en dame som hadde blitt syk, en halvt bevisst dame som kom ridende ned igjen paa esel og hennes ledsager som ikke var mye bedre. Hodepinen gav seg utover kvelden, men vi var ikke saerlig opptimistiske paa aa klare turen naar natten endelig senket seg. Ellers konge natur rundt oss. Vi er kommet opp paa hoyde med de storste fjellene (foles ut som det) og tempraturen ligger enda litt naermere minus.

Dag 9: Vaaknet til nyheten om at vaare israelske venner hadde snudd grunnet hoydesyke. Trist nyheter, men de var lettere aa fordoye naa som vi begge folte oss i kjempeslag.. Saa med straalende sol, 50+ solkrem over hele fjeset og etterhvert en god varm paasketempratur, gikk vi de siste kilometerne og 400 hoydemeterne opp til Thorang Pedi (4450 moh) hvor siste natt for overfarten skulle tilbringes. Siden formen fremdeles var paa topp, ved ankomst, tok vi oss tid til en ekstra god aklimatiserings tur opp til high camp (4850 moh) for saa aa gaa videre til et utsiktspunkt for aa kjenne paa 5000 meters luften. Gaa hoyt, sov lavt er en god regel oppi hoyden, saa vi gikk ned igjen til Thorung Pedi for aa faa noen timer sovn for alvoret starter.

Spent stemning i leiren kvelden for Torung La!! Hadde avtalt med guiden vaar aa starte kl 04.00 slik at vi fikk noen timer under stjernehimmelen (den er rimelig klar oppi der).. Det var ellers anbefalt aa starte tidlig fordi vinden over passet har en tendens til aa ta seg kraftig opp utover dagen.

Dag 10: Torung Laa: Vaaknet med en blanding av rastloshet og trotthet klokken 03.30.

04.00 var vi ferdig med vaar lette nudle frokost og klar for avreise. Ifort saa aa si alle klaerne i sekken og med lommelykter i haanden begynte vi den 500 meter bratte oppstigningen til High Camp. Var fantastisk aa gaa under stjernehimmel. Naar solen saa etterhvert begynte aa lyse opp fjellene rundt oss var den naturlige idyllen komplett. Den kroppslige idyllen var det litt verre med, -10 grader og svaert lite tilgjengelig oksygen gjorde det tung aa gaa. Heldigvis hadde vi laert oss aa gaa sakte, saa vi kom oss greit fremover. Det foles litt som aa vare konstant bakfull naar en beveger seg saa hoyt. Pulsen er konstant hoy, kroppen foles tom for energi og en lurer litt paa hvordan kroppen kunne bli i saa daarlig form av aa vaere 10 dager i fjellet..

Kl 08.30 var vi paa Torung La og alle kroppslig slit var med et glemt. Folelsen av aa se skiltet, som er det obligtoriske bilde, bare en 20 meter foran oss var berusende. Energien kom tilbake til kroppen og den gode folelsen av aa ha naad maalet var overveldende. I tillegg kom den store bonusen av visshet om at vi ikke trenger aa snu, men kan fortsette turen ned paa den andre siden. Glade glade mennesker..

Turen ned igjen paa den andre siden bestod av en 1600 hoydemeter bratt nedstigning i steinete terreng. Brukte 3 timer paa denne. Sa naar vi endelig kom ned til Mukinath var baade kropp og sjel godt utslitt. En god yak-okse stek paa kvelden (forste kjottet paa nesten 2 uker) gjorde heldigvis underverker. Andre siden av Torung La ligger helt opp mot tibet plataaet og baerer preg av dette med aa vare tort, steinete og generelt veldig mye lik en orken.

Nedreisen paa andre siden gikk raskt. Etter en lang dags trasking langs steinet landevei, fant vi ut at denne typen natur ikke var dt helt rette for oss (rimelig bortsjemt paa natur etter den andre siden), saa vi valgt aa spare en dagsettappen ved aa ta jeep noe av stykket. Inne i jeepen var det tett og trangt, men paa taket var det uendelig med plass og utsikt.

Konge reisemaate..

Ned mot 2000 moh kom endelig den gronne naturen, bekkene og frodigheten tilbake til landskapet. Tok en hviledag ved noen varmekilder i verdens dypeste dal. Dalen ligger mellom verdens 8 og 9 hoyeste fjell. Hvor vi fikk provd oss pa den lokale utgaven av currong, plukket modne mandariner fra traerne og hvilt saare fotter. Imorgen er det Holi.

Chitwan nasjonalpark

Faar prove oss paa en formel innledning denne gangen: Chitwan nasjonalpark ligger i den subtropiske sonene i i sentral Nepal, paa grensen ned mot India. Selve parken er mange kvadratkilometer stor, den blir faktisk storre for hvert aar som gaar fordi grensen til parken folger leiet til elvene rundt, og bestaar hovedsakelig av tropisk jungel. Parken er et av UNESCO sine verdensarv steder. Noe som i all hovedsak skyldes at den er hjemstedet til Bengalske tigre, nesehorn, en slags brunbjorn og ymse andre kule dyrearter..

Vaar reise i Chitwan startet sammen med vaar naa godt sammensveisete Intrepid gruppe, som det etterhvert skulle ende opp med at vi sa en tidlig avskjed med..
Chitwan var ellers et av de stedene som hadde mest paa programmet ilopet av to korte dager, men Lennart fikk likevel tid til en volleyballkamp med de lokale hvor han ble satt rett i angrep paa grunn av sin "utrolige" hoyde. Det ble mange dueller mellom "hoy" nordmann og en enda hoyere engelskmann pa nettkant.

Vaar forste hele dag i Chitwan startet foor soloppgang med en sykkeltur mot et elefant-oppdrets-senter hvor vi var blitt lover aa faa se en 7 ukers gammel elefantunge..

Giret syklet vi avgaarde paa Indiske landeveier og tok imot alle de normale og litt mer unormale hindringene som dukket opp underveis.. Lennart klarte aa manovrere seg helskinnet igjennom kuene, men matte senere gi tapt for en humpete indisk vei mens han provde aa taa bilder mot solen som begynte a vise seg i horisonten.

Oppdrettssentere saa ellers til aa fungere godt, det var mange elefanter der.. Den lille var allerede stor for alderen, men veldig soot for det.. Etter litt elefantinfo og mye bildetaking gikk turen tilbake paa sykkel, for den fortsatte inn i den tette jungelen.

Jungelen: Det er en ganske intens opplevelse naar en stopper opp, tenker og realiserer at den krattskogen hvor en rusler med 3 meter sikt, innholder bengalske tigre, giftige slange og nesehorn. Dette er tankene som kommer likefoor en innser at en faktisk leter aktivt etter de samme dyrene.. Det var derfor med blandete folelser at vi fant vaar forste tiger markering som fremdeles inneholdt en sterk duft av tiger-urin.

6-7 timer med jungeltrek senere hadde vi sett et stort uttall paafulger, men ingen av de storre og mer imponerende dyrene. Heldigvis viste guiden haap.. Fra toppen av et jakttaarn saa han et nesehorn i det fjerne og tok oss alle med paa bilde jakt. Sammen med en annen gruppe kom vi til slutt rundt en 60 meter fra nesehornet. 60 meter fra et nesehorn og med en instruksjon ferskt i minne: "en skal ikke gaa narmere enn 100 meter av et nesehorn, de kan vaare svaert agresive og tar flere menneskeliv hvert aar", ble det et glad-oyeblikk av panikk i gruppen naar nesehornet snudde og tok 3-4 raske skritt i vaar retning. Heldigvis klarte guiden til slutt aa roe ned baade nesehorn og turister.. Kjekt med adrenalin i jungelen.

Etter en natts sovn i et gjestehus paa grensen til jungelen, med alle de nattlyder vaar fantasi tilsier at en jungel skal inneholde, fant vaare kjaere guider et nytt nesehorn. Eller rettere sagt, denne gangen var det to og siden to tydeligvis er tryggere enn en ble vi vinket inn bak en rot som laa 20 meter fra hvor nesehornet stod (bildet er ikke blitt zoomet inn paa).

Jungeltrekken ble avsluttet paa et krokodille-oppdretsannlegg (mye oppdrett i denne parken her), hvor de virkelig hadde lyktes med parringen. Sykt store mengder av krokodiller som laa aa doste i solen aa ventet paa aa bli sluppet ut i naturen.
Krokodille bestanden i Chitwan har visst vaert litt darlig siden USA fant ut at de skulle dynke omradet i insektsmiddel, for aa bli kvitt malariaen, en gang pa 1970-tallet.

Etter krokodillene fikk vi sett turens eneste bengalske tiger. Denne vaar blitt satt i fangenskap etter aa haa smakt menneskekjott som liten. En tiger som har fatt smaken paa menneskekjott vil vistnok alltid foretrekke aa jakte paa mennesker. Fint aa se en tiger, men det endte opp med at vi folte mer sympati for den enn aerefrykt.. (bilde paa lysbildeshowet).

Etter en jungeltrek til fots, saa passet det bra med en ny jungeltrek paa toppen av en elefant..
Selve turen var kul, men opplevelsen ble tatt til nye hoyder naar sjaforen vaar plutselig hoppet av elefant og vinket Lennart frem for aa styre.. En av guttene som stod langs stien utbrot litt senere "mr. laugh and drive" naar Lennart kom ridende. Siden fikk Mette ogsaa sin tur bak elefantorene. Det var en helt raa opplevelse aa kjenne hvordan hoftebeinene til elefanten arbeidet under setet hvor en satt aa red. (Bildene av oss sjaforer ligger i stor storrelse inne paa lysbildeshowet)

Avskjeden med gruppen: Paa vei mot Chitwan la vi tilfeldigvis merke til den lokale flyplassen langs veien. Etter en liten sporrerunde viste det seg at det var svaert mye rimeligere aa fly til Pohkara herfra enn fra Kathmandu. Naar vi i tilegg fikk 2 dager ekstra i Pokhara, noe som gav oss bedre tid til trek, var det en lett avgjorelse aa ta. Trist og rart aa si hade, men et elefant bad senere var vi igjen ved godt mot. Vi har ellers mange gode minner sammen med gruppen aa huske dem fra.

Lokalfly i Nepal er egentlig verdig et innlegg for seg selv, men en kort redegjorelse faar holde for naa. Paa flyplassen skrev manageren ut billettene vaares for haand, for saa aa komme tilbake en time senere aa sporre om vi hadde billetter (vi var 2 av 3 passasjer). Saa skrev han ut boardingkortene for haand, sjekket bagasjen vaar paa en skranke for haand og til slutt baerte bagasjen vaar ut til flyet. Det var endel andre paa jobb, men de satt for det meste aa saa paa en daarlig saapeserie. Flyet var tilsvarende lokalt, men holdt seg i luften frem til Pokhara.

Lettet og giret paa trek landet vi i Pokhara hvor vaar nye guide Prem ventet paa oss.. Fjellene neste.. Innlegget kommer imorgen..

Skitt, det ble ikke saa kort likevel det her..
Ja,ja haaper alle har mye tid aa slaa ihjel i dagene som kommer :)

Den store oppdateringen fra Bankok

Daa er vi kommet tilbake til sivilisasjonen hvor bredbaand faktisk innebaerer en netthastighet paa mer enn 256 kb delt pa 10-12 maskiner..

Vi er kommet tilbake til starten av vaar forste Asia rundreise. Vi er kommet "hjem" til Bankok.
Vaar andre av 3 landinger i byen ilopet av vaar 5 mnd periode.

Foles merkelig aa komme tilbake blandt alle vestlige mennesker, vestlige gater, vestlige butikker osv.. Har derfor tatt inn paa det billigste gjestehuset vi fant, med et svaert minimalt utvalg komfor, for aa beholde litt av reise stemingen..

Anyway.. Vi har naa fire dager i Bankok foran oss foor vi reiser nedover til dykkerkurs paa Ko Tao og endel av disse dagene skal gaa til aa faa oppdatert bloggen og dere..

Saa det er bare aa folge med over de neste dagene.. Starter med et kort innlegg om Chitwan naa ogsa kommer det et lengre et om vaar spasertur i fjellene snart..

Mange hilsner fra Mette og Lennart

Lumbini

Okei. Blitt en stund siden forrige innlegg naa og mer skal det bli, med tanke paa vaare forestaaende 18 dager i fjellet, men skal prove aa ta dere med paa et lite tilbakeblikk.

Siden forrige innlegg har vi forlatt India. Det var med en litt blandet folelse at vi tok med oss bagasjen og vissheten om at det blir lenge til vi ser India igjen over grensen. Fredelig Nepal fristet, men et braakete, forurenset, overbefolket og etterhvert svaert sjarmerende India var vanskelig a legge bak seg. Mange kompliserte folelser kom frem sammen med en lett verkende folelse i baken.
Seks timer i bil langs indiske landeveier kjennes godt paa baade kropp og sinn.

En enkel beskrivelse av India: Det finnes ingen landeveier, bare lange strekninger med smaa bygater.. Pa vaar reise fra Varanassi til Nepal var det saa aa si en sammenhengende norsk bygd som vi kjorte igjennom.
Alltid folk, hus og kyr langs veiene. Bussen vi ble fraktet var av den ekte lokale typen, med en svaert fargerik front (kommer desverre ikke saa klart frem paa dette bildet).

Lumbini, Buddhas fodested, er en helt annen verden enn Sirnath (stedet hvor Buddha holdt sin forste preken). Hvor Sirnath var et travelt turistmekka var Lumbini en liten landeveis strekning i front av en stor park. Stemningen var avslappet, folkene var rolige og hele stedet innbod til noen timers filosofisk meditasjon. Bodde paa et fint hotell, omringet av en stor hage, og fikk kjopt de obligatoriske smaa suvenirene..
Historien forteller at Buddha sin mor var paa vei hjem til sin hjemby for aa fode naar hun gikk forbi et spesielt vakkert vann. Mens hun badet i vannet gikk hun straks inn i selve fodselen. Hun klarte aa komme seg opp av vannet og bort til et tre som stod i naerheten, hvor Buddha saa kom til verden, mens moren holdt seg fast i en av treets grener. Bildet til hoyre viser dagens utgave av vannet og tempelet som er bygget over selve fodselstedet.

Etter Lumbini fortsatte ferden til Chitwan nasjonalpark og enda en helt ny verden med nye fantastiske opplevelser. Vi har faat lastet opp endel av bildene herfra til lysbildeshowet og det kommer mer om Chitwan etter fjellturen som starter kl 06.00 imorgen.

PS: Fjellturen vi naa skal begi oss utpaa heter Annapurna Circuit. Den er 18 dager lang og har sitt hoyestepunkt pa 5421 meter. Spent!!

Mange gode kvelds onsker fra Nepal, vi lover en fyldig oppdatering naar vi kommer tilbake fra turen.

Til slutt: Et lite landskaps bilde fra Nepal.

Onsker dere alle en god paaske..