Annapurna Circuit

Etter en dag med pakking i Pokhara var vi veldi klar for aa komme igang me turen. Det ble en tidli start. Bussen vi tok det forste stykket gikk 06.00. Saa med ferske skilllingsboller i hendene satt vi oss inn i en lokal buss med mange andre turister som vi etterhvert skulle bli godt kjent med. Det ble nok en humpette og meget ubehageli busstur saa det var me saare rumpe og lettet sinn at vi etter 5timer endeli fikk forlate bussen og begynne paa trekken til fots.

Dagens streknig var i flatt og lett terreng. Vi gikk innover en frodi dal vedsiden av en stor, klar elv kalt mustang river. En elv som skulle folge oss nesten helt opp til Thorung La. Dagsetappen var kort og overnattingsstedet idyllsk der det laa oppaa en liten hoyde me utsikt over elven og alt det gronne rund. Hadde vaar forste runde med det nepalske kortspillet "less then five" ( som skulle bli en gjenganger gjennom hele turen) og vart forste mote med to nederlandske jenter som vi fulgte tett oppover.

Andre dagen gikk vi i et ganske annet terreng. Her var det mye rismarker, i ett kupert landskap, som forte til noen bratte stigninger for utrente laar. Gikk forbi mange smaa landsbyer og ble ofte tatt igjen av barn som smaasprang oppover paa vei til skolen som laa paa toppen. I dag fikk vi virkeli oppleve mangelen paa sikkerhet under nepalske veibyggingen, eller som en tysk veiingenior sa det "anywhere in Europe they would have shut down the prsjekt". De sprengte seg bortover i fjellsiden, 400m over elven, uten noe som helst sikkerthet. Vi maatte faktisk sitte aa vente i et kvarters tid mens de losnet noen store stein paa stien foran oss der de nettopp hadde sprengt (bilde i slideshow). Overnattet paa et kardmommeby lignende hotel der vi traff to israelske gutter som vi ogsaa traff igjen hele veien oppover.

Et lite innlegg om ting som du konstant mooter langt stier og veier i Nepal.

1. Lange, lange rekker av muldyr med tunge boorer. De var tydeligvis den mest effektive transportmaaten paa de smaa fjellstiene.

2. Det nest mest effektive transportmiddelet: Menneske. Utifra de mengdene de bar saa er nok den forrige setningen litt urettferdig..

3. Lange hengebroer av ymse kvalitet. Nepalesere liker tydeligvis litt spenning i hverdagen.

Den tredje dagen begynt de store hoydene aa naerme seg. Fjellene som reiste seg paa alle sider gav bare plass til en bratt dal for baade elv og sti. Langs de bratte fjellsidene dukket det opp mage sideelver, med smeltevann fra de snodekte fjellene hoyere oppe, noe som forte til at vi tidvis gikk i smaa flekker av gronn frodig jungel. Natten ble tilbrakt i en hoyde av 1900 moh, noe som satte de neste dagers 3600 hoydemeters reise mot fjellene i det fjerne noe i perspektiv. Lennart hadde ellers en litt daarlig dag, folte seg slapp og sov ved enhver annledning, saa fjellene foltes fremdeles ut som de var langt vekke.

Dag 4 og formen er stigende. Prem (guiden vaar) har begynt aa laere oss aa gaa sakte, en viktig egenskap naar en kommer opp til de store hoydene, saa naa roper han "bistarre, bistarre" (sakte, sakte) saa ofte som han faar sjangsen. Det var en god dag til aa ove pa da det var mye oppstigning. Fikk sett vaart forste fjell som er over 8000 meter i horisonten (Gangapurna, verdens 10 hoyeste fjell).

Sov for forste gang hoyere enn Galdhopiggen (2469 moh) i en by som het Chame 2710 moh).

Ilopet av dag 5 kom vi hjem til Norge. Det foltes ihvertfall saan der vi gikk og ruslet omgitt av norsk granskog, hvis en ser vekk fra de enorme fjelltoppene som dukket opp overalt. Spiste lunj paa et nydelig lite sted hvor Mette igjen fikk vist sitt barnetekke. Naar vi satt rundt varmeovenen paa kvelden slo det oss for forstegang at vi faktisk befinner oss midt i Himalaya. Sovnet til vaar naa vante tid (20.00) i et land langt langt vekke fra hjemme.

Dag 6. Vi fikk endelig en forklaring paa hvorfor nyrene vaares har begynt aa jobbe overtid. I Manang, byen hvor vi skal tilbringe en aklimatiseringsdag, var det gratis hoydesykekurs. Utenom endel skrekk historier om hva hoyden kan gjore med en menneskekropp, fikk en vite nyttige ting som at den lavere andelen oksygen i luften ogsaa medforer at kroppen naa ikke klarer aa kvitte seg med karbonomoksid like effektivt som til vanlig. Dette skilles derfor ut igjennom nyrene, slik at blodet ikke blir surt og oksygenet kan bli fraktet effektivt rundt i blodet.
Resultatet er hyppige toalettbesok og mye vanndrikking. En annen interessang fakta er at paa torung la (5416 moh) inneholder lufter ca halvparten av oksygenmengden ved havnivaa. Bildet er tatt fra hotelltaket vaart i Manang.

Dag 7. Aklimatiseringsdag: Vaaknet opp til 10 cm nysnoo i en hoyde av 3500 moh. Dagen var en lang herlig paaskeopplevelse, med en kort aklimatiseringstur (uten sekk), snomann laging, kortspill og det hele ble gjort med en varmende sol i ryggen. Det var to takknemmelige kropper som fikk seg en god hviledag foor de siste 2000 meterne mot toppen av turen.

Dag 8. Hoydesyk? Som en oppvarming til turens forste etappe til over 4000 moh, glemte vi aa skaffe vann foer siste natt i Manang. Ble lite sovn, lett dehydrering og to ufruktbare nattesturer paa vannjakt. Neste dag drakk vi 7 liter vann hver, gikk svaer sakte, men hadde begge likevel en merkbar hodepine. Fremme i Yak Kharka (4050 moh) ble vi hilst av et redningshelikopter paa vei mot neste camp for aa hente en dame som hadde blitt syk, en halvt bevisst dame som kom ridende ned igjen paa esel og hennes ledsager som ikke var mye bedre. Hodepinen gav seg utover kvelden, men vi var ikke saerlig opptimistiske paa aa klare turen naar natten endelig senket seg. Ellers konge natur rundt oss. Vi er kommet opp paa hoyde med de storste fjellene (foles ut som det) og tempraturen ligger enda litt naermere minus.

Dag 9: Vaaknet til nyheten om at vaare israelske venner hadde snudd grunnet hoydesyke. Trist nyheter, men de var lettere aa fordoye naa som vi begge folte oss i kjempeslag.. Saa med straalende sol, 50+ solkrem over hele fjeset og etterhvert en god varm paasketempratur, gikk vi de siste kilometerne og 400 hoydemeterne opp til Thorang Pedi (4450 moh) hvor siste natt for overfarten skulle tilbringes. Siden formen fremdeles var paa topp, ved ankomst, tok vi oss tid til en ekstra god aklimatiserings tur opp til high camp (4850 moh) for saa aa gaa videre til et utsiktspunkt for aa kjenne paa 5000 meters luften. Gaa hoyt, sov lavt er en god regel oppi hoyden, saa vi gikk ned igjen til Thorung Pedi for aa faa noen timer sovn for alvoret starter.

Spent stemning i leiren kvelden for Torung La!! Hadde avtalt med guiden vaar aa starte kl 04.00 slik at vi fikk noen timer under stjernehimmelen (den er rimelig klar oppi der).. Det var ellers anbefalt aa starte tidlig fordi vinden over passet har en tendens til aa ta seg kraftig opp utover dagen.

Dag 10: Torung Laa: Vaaknet med en blanding av rastloshet og trotthet klokken 03.30.

04.00 var vi ferdig med vaar lette nudle frokost og klar for avreise. Ifort saa aa si alle klaerne i sekken og med lommelykter i haanden begynte vi den 500 meter bratte oppstigningen til High Camp. Var fantastisk aa gaa under stjernehimmel. Naar solen saa etterhvert begynte aa lyse opp fjellene rundt oss var den naturlige idyllen komplett. Den kroppslige idyllen var det litt verre med, -10 grader og svaert lite tilgjengelig oksygen gjorde det tung aa gaa. Heldigvis hadde vi laert oss aa gaa sakte, saa vi kom oss greit fremover. Det foles litt som aa vare konstant bakfull naar en beveger seg saa hoyt. Pulsen er konstant hoy, kroppen foles tom for energi og en lurer litt paa hvordan kroppen kunne bli i saa daarlig form av aa vaere 10 dager i fjellet..

Kl 08.30 var vi paa Torung La og alle kroppslig slit var med et glemt. Folelsen av aa se skiltet, som er det obligtoriske bilde, bare en 20 meter foran oss var berusende. Energien kom tilbake til kroppen og den gode folelsen av aa ha naad maalet var overveldende. I tillegg kom den store bonusen av visshet om at vi ikke trenger aa snu, men kan fortsette turen ned paa den andre siden. Glade glade mennesker..

Turen ned igjen paa den andre siden bestod av en 1600 hoydemeter bratt nedstigning i steinete terreng. Brukte 3 timer paa denne. Sa naar vi endelig kom ned til Mukinath var baade kropp og sjel godt utslitt. En god yak-okse stek paa kvelden (forste kjottet paa nesten 2 uker) gjorde heldigvis underverker. Andre siden av Torung La ligger helt opp mot tibet plataaet og baerer preg av dette med aa vare tort, steinete og generelt veldig mye lik en orken.

Nedreisen paa andre siden gikk raskt. Etter en lang dags trasking langs steinet landevei, fant vi ut at denne typen natur ikke var dt helt rette for oss (rimelig bortsjemt paa natur etter den andre siden), saa vi valgt aa spare en dagsettappen ved aa ta jeep noe av stykket. Inne i jeepen var det tett og trangt, men paa taket var det uendelig med plass og utsikt.

Konge reisemaate..

Ned mot 2000 moh kom endelig den gronne naturen, bekkene og frodigheten tilbake til landskapet. Tok en hviledag ved noen varmekilder i verdens dypeste dal. Dalen ligger mellom verdens 8 og 9 hoyeste fjell. Hvor vi fikk provd oss pa den lokale utgaven av currong, plukket modne mandariner fra traerne og hvilt saare fotter. Imorgen er det Holi.