Chitwan nasjonalpark

Faar prove oss paa en formel innledning denne gangen: Chitwan nasjonalpark ligger i den subtropiske sonene i i sentral Nepal, paa grensen ned mot India. Selve parken er mange kvadratkilometer stor, den blir faktisk storre for hvert aar som gaar fordi grensen til parken folger leiet til elvene rundt, og bestaar hovedsakelig av tropisk jungel. Parken er et av UNESCO sine verdensarv steder. Noe som i all hovedsak skyldes at den er hjemstedet til Bengalske tigre, nesehorn, en slags brunbjorn og ymse andre kule dyrearter..

Vaar reise i Chitwan startet sammen med vaar naa godt sammensveisete Intrepid gruppe, som det etterhvert skulle ende opp med at vi sa en tidlig avskjed med..
Chitwan var ellers et av de stedene som hadde mest paa programmet ilopet av to korte dager, men Lennart fikk likevel tid til en volleyballkamp med de lokale hvor han ble satt rett i angrep paa grunn av sin "utrolige" hoyde. Det ble mange dueller mellom "hoy" nordmann og en enda hoyere engelskmann pa nettkant.

Vaar forste hele dag i Chitwan startet foor soloppgang med en sykkeltur mot et elefant-oppdrets-senter hvor vi var blitt lover aa faa se en 7 ukers gammel elefantunge..

Giret syklet vi avgaarde paa Indiske landeveier og tok imot alle de normale og litt mer unormale hindringene som dukket opp underveis.. Lennart klarte aa manovrere seg helskinnet igjennom kuene, men matte senere gi tapt for en humpete indisk vei mens han provde aa taa bilder mot solen som begynte a vise seg i horisonten.

Oppdrettssentere saa ellers til aa fungere godt, det var mange elefanter der.. Den lille var allerede stor for alderen, men veldig soot for det.. Etter litt elefantinfo og mye bildetaking gikk turen tilbake paa sykkel, for den fortsatte inn i den tette jungelen.

Jungelen: Det er en ganske intens opplevelse naar en stopper opp, tenker og realiserer at den krattskogen hvor en rusler med 3 meter sikt, innholder bengalske tigre, giftige slange og nesehorn. Dette er tankene som kommer likefoor en innser at en faktisk leter aktivt etter de samme dyrene.. Det var derfor med blandete folelser at vi fant vaar forste tiger markering som fremdeles inneholdt en sterk duft av tiger-urin.

6-7 timer med jungeltrek senere hadde vi sett et stort uttall paafulger, men ingen av de storre og mer imponerende dyrene. Heldigvis viste guiden haap.. Fra toppen av et jakttaarn saa han et nesehorn i det fjerne og tok oss alle med paa bilde jakt. Sammen med en annen gruppe kom vi til slutt rundt en 60 meter fra nesehornet. 60 meter fra et nesehorn og med en instruksjon ferskt i minne: "en skal ikke gaa narmere enn 100 meter av et nesehorn, de kan vaare svaert agresive og tar flere menneskeliv hvert aar", ble det et glad-oyeblikk av panikk i gruppen naar nesehornet snudde og tok 3-4 raske skritt i vaar retning. Heldigvis klarte guiden til slutt aa roe ned baade nesehorn og turister.. Kjekt med adrenalin i jungelen.

Etter en natts sovn i et gjestehus paa grensen til jungelen, med alle de nattlyder vaar fantasi tilsier at en jungel skal inneholde, fant vaare kjaere guider et nytt nesehorn. Eller rettere sagt, denne gangen var det to og siden to tydeligvis er tryggere enn en ble vi vinket inn bak en rot som laa 20 meter fra hvor nesehornet stod (bildet er ikke blitt zoomet inn paa).

Jungeltrekken ble avsluttet paa et krokodille-oppdretsannlegg (mye oppdrett i denne parken her), hvor de virkelig hadde lyktes med parringen. Sykt store mengder av krokodiller som laa aa doste i solen aa ventet paa aa bli sluppet ut i naturen.
Krokodille bestanden i Chitwan har visst vaert litt darlig siden USA fant ut at de skulle dynke omradet i insektsmiddel, for aa bli kvitt malariaen, en gang pa 1970-tallet.

Etter krokodillene fikk vi sett turens eneste bengalske tiger. Denne vaar blitt satt i fangenskap etter aa haa smakt menneskekjott som liten. En tiger som har fatt smaken paa menneskekjott vil vistnok alltid foretrekke aa jakte paa mennesker. Fint aa se en tiger, men det endte opp med at vi folte mer sympati for den enn aerefrykt.. (bilde paa lysbildeshowet).

Etter en jungeltrek til fots, saa passet det bra med en ny jungeltrek paa toppen av en elefant..
Selve turen var kul, men opplevelsen ble tatt til nye hoyder naar sjaforen vaar plutselig hoppet av elefant og vinket Lennart frem for aa styre.. En av guttene som stod langs stien utbrot litt senere "mr. laugh and drive" naar Lennart kom ridende. Siden fikk Mette ogsaa sin tur bak elefantorene. Det var en helt raa opplevelse aa kjenne hvordan hoftebeinene til elefanten arbeidet under setet hvor en satt aa red. (Bildene av oss sjaforer ligger i stor storrelse inne paa lysbildeshowet)

Avskjeden med gruppen: Paa vei mot Chitwan la vi tilfeldigvis merke til den lokale flyplassen langs veien. Etter en liten sporrerunde viste det seg at det var svaert mye rimeligere aa fly til Pohkara herfra enn fra Kathmandu. Naar vi i tilegg fikk 2 dager ekstra i Pokhara, noe som gav oss bedre tid til trek, var det en lett avgjorelse aa ta. Trist og rart aa si hade, men et elefant bad senere var vi igjen ved godt mot. Vi har ellers mange gode minner sammen med gruppen aa huske dem fra.

Lokalfly i Nepal er egentlig verdig et innlegg for seg selv, men en kort redegjorelse faar holde for naa. Paa flyplassen skrev manageren ut billettene vaares for haand, for saa aa komme tilbake en time senere aa sporre om vi hadde billetter (vi var 2 av 3 passasjer). Saa skrev han ut boardingkortene for haand, sjekket bagasjen vaar paa en skranke for haand og til slutt baerte bagasjen vaar ut til flyet. Det var endel andre paa jobb, men de satt for det meste aa saa paa en daarlig saapeserie. Flyet var tilsvarende lokalt, men holdt seg i luften frem til Pokhara.

Lettet og giret paa trek landet vi i Pokhara hvor vaar nye guide Prem ventet paa oss.. Fjellene neste.. Innlegget kommer imorgen..

Skitt, det ble ikke saa kort likevel det her..
Ja,ja haaper alle har mye tid aa slaa ihjel i dagene som kommer :)